HVEM ER VI? – historier fra seks fot under .

HVEM ER VI?– historier fra seks fot under, er et scenekunsterisk byprosjekt, som ønsker å belyse fortid, nåtid og fremtid i Bergen, med et multikulturelt perspektiv. Forestillingen tar utgangspunkt i historier knyttet til de som er begravet på Assistentkirkegården i Bergen, og trekker linjer fra fortid inn i fremtiden med fokus på sosial og kulturell utvikling. Forestillingen vil inneholde teater, dans og musikk. På scenen møter vi profesjonelle kunstnere fra Bergen i samspill med barn/unge samt voksne amatører fra Vestlandske Teatersenters Teaterskole. 

BAKGRUNN

Assistentkikegården i Bergen ligger sentralt i byen. I dag er det nærmest for park å regne – et vakkert, kontemplativt sted. Men, den skjuler glemte fortellinger om oss selv! Til tross for at det er en nesten sovende kirkegård, har den mye å lære oss om fortid og fremtid. Her ligger det mange mennesker som har vært viktige for Bergen, og sentrale i den utviklingen byen har hatt igjennom mange hundre år, og historiene deres kan fortelle oss noe om vår fremtid.   

Ikke bare ligger Bergens kunstmesén og sin tids superkjendis; Ole Bull der, ved siden av Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer. Også Edvard Grieg ble opprinnelig gravlagt der før flytting til Troldhaugen. På gravplassen finner man også kjente familienavn som Ameln, Blydt, Dietrichson, Fleischer, Geelmuyden, Ibsen, Irgens, Kahrs, Konow, Kroepelien, Krog, Meyer, Mowinckel, de Lange, Stender, Troye, Vedeler og Wallendahl, Irgens, Gørbitz, von Tangen, Meltzer, Martens og Jebsen.  

Majoriteten av disse har til felles at de kom til Bergen fra andre land, med annen kulturelt bagasje og ukjente referanser både sosialt, økonomisk og psykologisk og de har vært med på å forme Bergen. Disse «innvandrerne», enten de var hollendere, tyskere eller kom fra fjerne kontinenter, presenterer en slags «sum» av det Bergen er i dag.   

Kirkegården har av noen blitt omtalt som en lokal æreskirkegård. Dette stemmer ikke helt, da man tenker på at mange koleraofre, både ubemidlede og til dels uidentifiserte, fra midten på 1800-tallet er begravet der. Assistentkirkegården er full av spennende og viktige allmennyttige fortellinger som kan gi oss perspektiver byens historie, og vår egen plassering i den. Deres historier kan gi oss hint om utfordringer og muligheter i tiden som kommer.  

Vi ønsker med denne forestillingen å hente fram både viktige og uviktige historier og hendelser fra livene til et utvalg av menneskene som er begravet på Assistentkirkegården og vise hva disse menneskene har betydd for utviklingen av byen.   

UTTRYKK OG FORMIDLING 

Forestillingen presenterer et spenn av kunstneriske uttrykk; skuespill, sang og musikk, dans, opplesing av litteratur, vitenskapsformidling, og visuelle virkemidler. Vi skal ikke fortelle hele livshistoriene til de som er begravet der, men snarere formidle bilder og symboler av hva de har gjort, hvem de er og hvordan de som tilreisende har brakt inn nye ting i Bergenskulturen.  

Forestillingen vil ha form som vandreteater der publikum går i små grupper og beveger seg gjennom forskjellige delene av gravplassen, fra grav til grav, hvor tablåer og opptrinn av forskjellig art forteller historien om de som hviler der, knyttet opp til en større historisk og tematisk overbygning.

Seremonimester for vandringen er Murmester Mons Dahl, som var den som grunnla Assistentkirkegården i 1837 og den første som ble begravet der. Han spilles av Helge Jordal, som vil lede publikum rundt, binde historiene sammen og skape en ramme/overbygning for formidlingen. Underveis møter vi aktører, både barn og voksne, fra Vestlandske Teatersenters Teaterskole i samspill med profesjonelle musikere og scenekunstnere fra Bergen.  

FORM 

Hovedsakelig søkes det et moderne kunstnerisk uttrykk. Fortellingene skal ikke være deskriptive, men ha et poetisk formspråk:

Dramatiske scener: Hendelser eller episodiske fortellinger fra livene til enkelte av de som er begravet der. 

Musikk: Sanger og/eller musikalske fremføringer som tangerer hendelser eller tidsepoker fra livene til tidligere bergensere. 

Dans: Noen fortellinger kan vi bare ane. Her vil dans, bevegelse og musikk være viktig.  

Satirisk skråblikk: Filosof og musiker David Vogt fremfører et skråblikk på Bergen før, nå og i fremtiden, basert på historiene til familiene som er begravet her. 

Muntlige fortellinger: Fortellerformidling og litterær opplesing vil avveksle dramatiske spillescener. 

Pårørendes fortelling: En person fra en av de representerte familiene (familiegraver) forteller en personlig historie fra livene til en av de begravede. 

QR-KODER

Uavhengig av selve forestillingen vil det plasseres skilt med QR-koder på en rekke graver – som man ved å skanne, gir informasjon om vedkommende som ligger der. QR-kodene er tilgjengelig hele perioden, uavhengig av selve forestillingen.

MEDVIRKENDE 

• Manus: Steinar Thorsen 
• Regi: Steinar Thorsen, Jorunn Lullau 
• Musikere: Tarjei Vatne og Leslie Egerer  
• Lyddesign: Mathias Grønsdal 
• Research: Tor Magnus Lien (Bergen Byarkiv) 
• David Vogt (filosof, forfatter og musikker) 
• Helge Jordal (skuespiller) 
• Eirik Del Barco Soleglad (skuespiller) 
• Vestlandske Teatersenter (deltagelse av barn og unge) 
• Studenter ved Grieg-akademiet

FORESTILLINGER I JUNI // TEATERDRYSS 2026

1. Torsdag 04. juni kl. 18.00 – PREMIÈRE
2. Fredag 05. juni kl. 18.00  
3. Lørdag 06. juni kl. 14.00  
4. Lørdag 06. juni kl. 17.00  
5. Søndag 07. juni kl. 14.00  
6. Søndag 07. juni kl. 17.00  

MER OM ASSISTENTKIRKEGÅRDEN 

Assistentkirkegården, egentlig Korskirkens Assistentkirkegård, mindre gravplass (12,7 dekar) mellom Stadsporten og Store Lungegårdsvann, ble anlagt som en liten kirkegård ved Byporten og tatt i bruk 1837. Litt senere nådde kolera-epidemien Bergen, og det ble stor mangel på gravplasser. Etter tre måneder registrerte man et tusentalls graver. Kirkegården var hastig utvidet tidlig i 1860-årene og ble folkelig kalt Assistentkirkegården. 

På plassen hadde det tidligere vært tradisjon å spille slåball hver blåmandag (fastelavnsmandag). Under opparbeidelsen av kirkegården ble det funnet et hvalskjelett fra den tid dette var sjøgrunn i Alrekstadvågen (skjelettet er montert i himlingen i et rom i De naturhistoriske samlinger, Muséplass 3).

Under koleraepidemien 1848–49 ble kirkegården utvidet, og den fikk sin endelige utforming omkring 1860. Edvard Griegs urne var midlertidig nedsatt på gravplassen i 1907 inntil den året etter fikk sin endelige plassering på Troldhaugen.

Assistentkirkegården ble nedlagt som gravplass 1919. Men noen av familiegravene er festet, og den siste begravelsen var faktisk i 2023, i Kroepeliens familiegrav. Kirkegården har som parkområde en unik samling av gamle trær, men har i årenes løp måttet avstå rundt halvparten av sitt areal til jernbanen.