Visne hender.

VISNE HENDER er et teaterstykke der fiksjon, historie, drøm og virkelighet møtes i sterke kontraster. Forestillingen er basert på Dr. Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873, og dommen han fikk i 1880 da han gjorde et omdiskutert forsøk på en av sine pasienter.

Disse episodene viser paradokset det er å bli verdenskjent på grunn av sin oppdagelse for senere å bli rettslig dømt til å fratre sin legestilling. Derfor handler «Visne hender» også om etiske dilemmaer og tabuer innen medisinen.

Noen av rollefigurene har rot i virkeligheten, mens andre er oppdiktet. Peder Olsen Feide, Karl Nielsdatter og presten Johan Ernst Welhaven tilhører alle lepraens historie i Bergen, men de levde i forskjellige tidsepoker.

Forestillingen skildrer følelser og tanker Armauer Hansen selv og hans pasienter kan ha hatt da de levde side om side med døden, og er snarere et drømmespill framfor et rent historisk drama.

Om legen og forskeren Armauer Hansen: Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) oppdaget ved mikroskopet sitt i 1873 noen stavformede celler. Han ble overbevist om at spedalskhetens årsak kom fra en bakterie og ikke fra arv, som vitenskapen tidligere hadde ment. Sykdommen fikk da navnet Mycobacterium leprae (Lepra). Dette var første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom. Han regnes derfor som en av grunnleggerne av moderne epidemiologi. Armauer Hansen var ansvarlig for den omdiskuterte Lepralovgivningen, som innebar total isolasjon og tvangsinnleggelse. Dette førte likevel til sterk nedgang av spedalskhet i Norge. Armauer Hansens navn er i dag verdenskjent, og i utlandet omtales lepra ofte som Hansen’s Disease.

Se «Visne hender»-plakat