Om bare Lyseblå kunne bli superhelt.

Lyseblå er redd, men det er det ingen som vet. I skolegården står han ofte alene. Han får ikke være med når de andre guttene spiller fotball, fordi han er for dårlig. Noen ganger ødelegger han for de andre barna når de leker. Så bråker han i timene og plager de som er pingler. Det er bedre enn å bli mobbet selv. Innerst inne drømmer Lyseblå om å være en superhelt, slik at lærerne og de andre ungene skal se at han også får til noe og ikke bare er en pyse og en liten dott i universet. En superhelt gir aldri opp!

Hvilke forventninger møter vi små gutter med, i alt dets superhelt fokus og idrettsstjernedyrking? Hva er spillereglene, og hva skjer med dem som ikke klarer å spille med? Hva er det som gjør at noen faller utenom?

Katja Brita Lindeberg produksjoner søker gjennom prosjektene sine å utfordre samfunnskonstruksjoner og normer gjennom et lekent scenespråk i skjæringspunktet mellom latteren og alvoret. Forestillingene hennes er ofte interaktive, med et direkte samspill mellom publikum og skuespiller på scenen.