Glashuset.

GLASHUSET er en teaterforestilling som på en dyptloddende og subtil måte undersøker det stadig aktuelle problemet med vold blant unge mennesker. Det tegner et godt og grundig bilde av de som mobber (voldsutøver) og de som blir mobbet (voldsoffer), grunnene til at det skjer, og ikke minst hvor vanskelig det er å få gjort noe med problemet.

Vi møter to unge menn på kanten til voksenverden som begge har sine problemer, som begge har sin ballast i livet. De er de utstøtte, de som står utenfor i regnet – de som er annerledes, brennmerket av ”de andre” sine blikk. Alle vet at de er annerledes, og de selv vet at alle vet det. Dette blir også motivasjonen som kanskje driver en lenger ut av normaliteten, til å gjøre handlinger som ikke aksepteres av det normale flertallet.

GLASHUSET tar også for seg det støtteapparatet disse unge vanskeligstilte møter når det sivile samfunnet ikke lenger kan ta vare på dem. Når barn og unge vokser opp i vanskelige omstendigheter der de opplever forskjellige former for overgrep, utvikler de ofte traumer og adferdsendringer som må adresseres av et hjelpeapparat. De det går verst med er de som faller gjennom alle sikkerhetsnett, de som aldri blir sett og fanget opp verken i skoleverk, barnehager eller i det private. Og problemkompleksiteten er så stor at hjelpeapparatet ofte blir veldig mangelfullt. Da kan det gå riktig galt – som det gjør i ”Glashuset”.

Handlingen foregår i et skolelokale i sommerferien, hvor Dan har gjemt seg de siste tre ukene. Han har stukket av fra en ungdomsinstitusjon, et sted ved navn ”Glashuset”. Han venter på sin tidligere klassekamerat Kenneth, som han har avtalt å møte. Da Kenneth ankommer blir det raskt klart at Dan har gjort noe han ønsker å be om unnskylding for, noe som har forårsaket at han har blitt tvunget til å bo på ”Glashuset”. Men Kenneth er fullstendig avvisende overfor Dans forsøk på å få tilgivelse. Han mener tvert imot at Dan skulle vært sperret inne for alltid.